Prosjekter

Åse Borghild Pleym Bakken er en norsk billedkunstner som utforsker maleri, grafikk, mixed media, croquis og akvarell. Hun arbeider i et abstrakt billedspråk og maler ekspresjonistisk, fargerikt og spontant. Hovedlinjene i kunsten hennes består i å bearbeide og forenkle sanseinntrykk og indre landskap.

For meg er kunst

det å tenke nytt og at det skal skape nysgjerrighet. Jeg følger min egen motivasjon og henter inspirasjon fra musikk, opplevelser, minner og fra tiden vi lever i. Det er indre historier og en form for kommunikasjon av noe som opptar meg spesielt. Jeg maler gjerne ”utsnitt av noe”, som forstørres. Bildene rommer utsnitt av en refleksjon, noe blikket farer forbi. Jeg kaller det gjerne “å fange et øyeblikks opplevelse”. Verkene kan bevege seg mellom fortid og nåtid, og reflekterer et sterkt forhold til kjærlighet, natur og landskap, og inntrykk jeg sitter igjen med. Jeg liker å jobbe med store formater, og det handler alltid om farger, linjer og komposisjon. Samtidig ønsker jeg å fornye og utvikle meg, gjøre det bedre, eller annerledes, og utforsker forskjellige måter å uttrykke meg på. Mitt uttrykk var i begynnelsen figurativt, men gikk tidlig mot en retning av ekspresjonistisk abstrakt billedkunst. De senere årene har jeg imidlertid vekslet mellom det figurative og non-figurative. Jeg jobber i intuitive prosesser, alltid med musikk til arbeidet. Bildene kan gi uttrykk for energi, håp, glede eller sorg. Jeg ønsker med bildene mine å gi betrakteren en positiv opplevelse og kanskje assosiasjoner til noe gjenkjennende, som beveger.

Jeg liker å male abstrakt; da kan jeg male det jeg er opptatt av på en annen måte. En måte som gjør at jeg ikke vet hva som vil komme. Og det er det som er så fascinerende og spennende; denne friheten, det at jeg kan gjøre alt jeg ønsker. Jeg må imidlertid bli fanget av noe og få en følelse for det som kommer. Ofte har jeg en ide om noe når jeg starter. Ideen følger meg, men ettersom jeg kommer inn i prosessen blir viljen borte, og bildet tar over. Jeg kan aldri si hvor lang tid det tar før jeg er ferdig, og jeg vet ikke hvordan bildet til slutt blir. Mange ganger er det frustrerende, til det endelig løser seg.

Med kunst kan vi finne ro. En stille stund hvor vi kan undres. Ikke tenke så mye bestandig. Bare sanse. Være tilstede. I seg selv. Kunsten har gitt meg kraft til å gå videre. Selv om livet av og til har vært trist. Kunsten har lært meg å utnytte det jeg har og bli bedre kjent med meg selv. Et redskap jeg har brukt for å komme videre når jeg har opplevd motgang.

VAKRE ØYEBLIKK, til mammaen min

I sterke følelser
oppstår et spor
Og spor må man følge
så lenge man tror

Et vindpust
fra en ånd
langt borte
Synger for meg
så vakkert
En tone jeg har hørt før
og kommer til å høre igjen

Vakre øyeblikk
vi gir hverandre
som vi kan leve på
Til vi igjen
lager
vakre øyeblikk

Du er min sjel 
og min lengsel
mitt hjerte brister
om du går din vei
Men innerst inne
vet jeg
at du alltid vil være
hos meg


-Åse Borghild Pleym Bakken-